Linda North's Dagbok

Det har vært noen nervepirrende dager skal jeg si dere. Jeg sitter midt i en eksamen om dagen, men en visning gjorde at jeg reiste til Hadeland tidlig mandag. Huset var over all forventning, og allerede på før-visningen da jeg bare gikk rundt på tomten, skjønte jeg at dette var plassen jeg ville bo. Det gjenstod fremdeles da mye før vi kunne kalle det vårt nye hjem. På vei hjem i dag, satt jeg i bilen og ventet spent på at klokken skulle bli tolv. Det var da det første budet gikk ut, og jeg hadde fremdeles ikke hørt noe fra faren min. Plutselig får jeg en telefon om at det er budrunde, og at det går fort. Jeg drømte i natt at huset gikk til noen andre for 3 millioner, og følelsen av å miste det kom nå tilbake. Derfor var gleden ekstra stor da det plutselig dukker opp en melding; "Gratulerer". Jeg gråt av glede, og klarte nesten ikke se hvor jeg kjørte. Da jeg skulle ringe min kjære for å fortelle den gode nyheten, klarte jeg bare å hikste frem noen få ord: Dette er vårt fremtidige hjem. 

Jeg elsker å snoke i cd-samlingen på biblioteket. Spesielt her i Notodden hvor dem både har en stor avdeling for folk- og klassisk musikk, samt at halve biblioteket egentlig er et museum. Jeg kjenner ikke til halvparten av artistene, men har funnet ut et hemmelig triks: Jeg har en formening om at de musikerene som lager musikk jeg liker, har samme smak som meg når det kommer til kunst og bilder. Nå har jeg begynt å se på bildene på forsiden av albummene, og de med fine bilder er som regel de med fin musikk også. Teit ikke sant? Men det fungerer. Som oftest. Enten blir det helt feil, eller helt riktig. Denne gangen var jeg heldig, og foreløpig er all musikken bra. Sommerstemning om dagen: Fele og fuglekvitter. 

Etter at jeg ble gravid har frokost blitt en viktig ting i livet mitt. Før var jeg av den typen som kunne slenge et rundstykke i ovnen, sminke meg, og akkurat i det jeg var ferdig å sminke meg var også frokosten klar. Jeg var avhengig av å se helt lik ut hver dag, ellers ble rundstykket brent. Jeg stresser også mye mer på morgenen enn hva jeg behøver, så da jeg var ferdig sminket og rundstykket var klart, fikk jeg det for meg at jeg bare måtte dra. Så da ble det et varmt rundtstykke uten pålegg. Så satt jeg på skolen 30 minutter før tiden, andpusten og trøtt. Men nå har jeg altså skjerpet meg, og hver morgen spiser jeg to brødskiver, med pålegg. Melk og trantabletter, kanskje med litt frukt ved siden av. Og det viktigste av alt; Jeg sitter på kjøkkenet med ro i sinnet. Skjønner ikke hvordan mennesker kan stå å spise. Kan noen fortelle meg det? Akkurat det har jeg aldri skjønt. Eller gå for den saks skyld. Skjønner heller ikke hvordan mennesker kan sitte på små krakker og se ut av vinduet mens de gafler i seg mat eller kaffe heller. Livets mysterium.

Jeg illustrerer bilder til mitt eventyr "skrattekatter" om dagen, og sliter egentlig mest med å skille mellom hva som egner seg i en barnebok. Jeg har en følelse av at jeg lager bilder som er mer rettet mot den voksne garden, men likevel er det et eventyr som muntlig passer veldig godt til barn også. Hva syns dere?

Tenk. Nå nærmerer det seg eksamen, stresset og usosial er mitt navn. Jeg har egentlig ikke nerver, men jeg merker at det nærmer seg. Dette året har vi eksamen i pedagogikk, kunstformidling og kunst og håndverk. Den sistnevnte er en mappeeksamen der man blir trukket opp i to oppgaver vi har hatt dette året, og må legge frem de, pluss en selvsagt oppgave. Den 14.mai er grensen for å ha levert inn alle oppgavene,  og få dem godkjent slik at du kan gå opp til eksamen. Jeg har jobbet hardt i år, og har fått alt godkjent..bortsett fra én oppgave. Ironisk nok er dette oppgaven jeg har jobbet desidert mest med, både i skoletiden og på fritiden. Da jeg kom til skolen i dag var jeg helt sikker på at jeg fikk den godkjent, men neida, læreren som ikke egentlig er en lærer engang, ville det annerledes. Og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Det har vært mye tull med denne lærer, oppgaven har blitt omgjort mange ganger, og det er veldig få vurderingskriterier. Sist fikk jeg ikke godkjent for noe som ikke står i oppgaven, men som jeg likevel måtte gjøre. I tillegg ble jeg anbefalt av jordmor å ta det rolig en periode pga lavt blodtrykk, og det passer så utrolig dårlig akkurat nå, midt i dette, pluss at vi har en maleoppgave gående nå også. Det er synd at skolesystemet maner frem stress. Men har troen på at det skal ordne seg på en eller annen måte. Men hør mitt råd; Aldri lag et stabbur. 

 
1.Edvard Grieg 2. Explosions in the sky 3. Susanna Wallumrød 4. Kwoon 5. Jenny Hval 6. Danny Elfman 7. Angelo Badalamenti 8. Terje Isungset 9. A whisper noise 10. Mari Boine 11.Tom Waits 12. Clint Mansell

Når jeg arbeider, enten om det er med kunst, fotografi eller enkel tekstskriving, så er musikk absolutt nødvendig for meg. Det er veldig viktig for meg hva slags musikk som er i bakgrunn, for hvis det er låter som fenger meg for mye, blir jeg også revet fra arbeidet jeg driver med. Derfor liker jeg best å jobbe til instrumentalt. Når jeg jobber med fotografier av musikere og band, syns jeg det er viktig å jobbe til musikken av selve bandet. Jeg elsker å ha på radio når jeg leser. Det er noe med stillhet som gjør meg ufokusert. Eller kanskje fokusert på at det faktisk ikke er stille, men at det kommer masse støy fra maskiner og elektriske apparater rundt meg. Arbeidsmusikk er uansett viktig, og her er min liste.

Her om dagen kom jeg over en fantastisk illustratør fra Japan som heter Shingo Matsunuma. Jeg blir like fasinert hver gang jeg ser på illustrasjonene hans. Det er noe veldig spesielt med teknikken han bruker, figurene hans virker så levende. Han klarer virkelig å få frem hud og overflate, og alt gjør han på sin egen måte. I tillegg illustrerer han ikke bare søte mennesker og monstre, men han har også begynt å dra frem budskap som blant annet knyttes opp mot hvordan mennesker lar seg påvirke av den digitale verden. Hadde ikke gjort meg noe å vært så god som denne fyren. Smart og gjennomført.

Når jeg blir inspirert, ser jeg ting jeg vanligvis aldri ville lagt merke til. At elementer fra naturen er formet som hjerter, at gardinene og panelgulvet skjuler ansikter, både skumle og snille. Skyer som forteller oss eventyr, og skygger som ligner på søte dyr. Dette er bare noen få eksempler. For du ser dem ikke før dem står foran deg, og du hadde aldri trodd at dem skulle det heller. Jeg elsker å bli inspirert. Man begynner plutselig å leve i en helt ny verden, og det som før var et trist soverom, er blitt forvandlet til en drømmeverden der du selv, sammen med fantasien, skaper noe nytt. Man puster ut den tunge tiden der fantasien ikke fikk plass, og puster inn lykke og kjærlighet, sammen med nye venner. 

I dag er en milepæle i mitt liv. I dag, søndag 06.05.2012, sendte jeg min første faktura. Som dere sikkert har fått med dere, så jobber jeg som fotograf ved siden av studiene, og det var i denne sammenheng jeg tjente mine første kroner gult på hvitt. Hittil har denne type jobb kun vært vennetjenester, eller rett-i-hånden betalt (fysjda), mest fordi jeg ikke har hatt tid til å drive med foto på fulltid.. kanskje dette er et steg i riktig retning. Ellers har jeg jobbet hele helgen. Og selv om arbeidsdagen startet med å vaske nedgrisete made by russen, forså å klemme hånden min i et vaffeljern så neglene fikk humper, så har ikke dagen vært så aller verst altså. Ny uke, nye muligheter. Sender masse gode tanker til kjæresten min også, som ligger syk i hovedstaden. Omtrent første helg uten hverandre siden vi ble sammen. God søndag.